Når du har prøvd ALT men gamle sår fortsetter å dukke opp!

 Jeg vet det kan være utrolig frustrerende når du føler at du har gjort alt, alt riktig, men gamle traumereaksjoner og følelsesmessige sår fortsetter å dukke opp...

Du kjenner deg utilstrekkelig, har lav selvtillit og selvfølelse fordi du føler du skader den næreste relasjonen igjen og igjen,

og om du er alene,

tenker du at du nok ikke er i stand til å være i et forhold.

Kanskje er jeg skapt for å være alene? Det du egentlig sier er; Kanskje er jeg ikke verdt å elske, kanskje kan jeg ikke finne noen som kan elske meg som jeg er?

Den lille delen i deg, var 15 år gammel og alt du ønsket var at din ... skulle se og elske deg? ❤️ (Eller for deg kanskje det var en annen person og en annen alder?)

 

Mennesker som skulle vist at de elsket deg, når du ikke helt visste hvordan du skulle klare å elske deg selv...

Det er en selvfølge at dette får konsekvenser for våre intime relasjoner, når oppveksten vår ikke har vært preget av en åpen, trygg og god emosjonell kontakt.

På vegen vår videre gjør vi ulike ting, noen av oss drukner oss i selvmedlidenhet, drikker oss fra sans og samling, alt for å ikke føle (!!!), noen går all inn for; terapi, coaching, selvhjelps-bøker, overdreven positiv psykologi og manifestering til den store gullmedaljen.

Men du får ikke de endringene du så desperat leter etter... og grunnen til at jeg sier du har gjort alt rett. Er fordi jeg VET at du virkelig, virkelig har prøvd, ALT det du kunne! Det gjør vi alle, med de forutsetningene vi har og vi bruker de ressursene vi har tilgang på ❤️

Kanskje kan det også tenkes at du ikke har fått den rette hjelpen, og at du ikke hadde makt nok til å endre systemet, dersom systemet heller ikke var klar for endring?

At du som meg aldri fikk speile deg i hva en sunn og god seksualitet var? Og det kom ikke bare fra din familie, men det kom fra et storsamfunn og en kultur, som heller ikke visste hvordan de skulle støtte deg i å blomstre i din seksualitet, så de enkelt og greit; bare tiet!

Alt omkring kropp og seksualitet måtte du finne ut av på egenhånd, og det er stor sannsynlighet for at du på denne veien har;

avvist dine egne følelser og reaksjoner på denne vegen, fordi barneoppdragelsen handlet om å la barn gråte, være stille og ikke vise følelser,

DERFOR sitter vi her,

en overflod av voksne med en utrygg tilknytningsstil der vi trigges så til de grader i de nære og intime relasjonene, ELLER vi slår oss av og kjenner INGENTING! 🙈

👉 I takknemlighet og positivitetsbølgen ender vi med å rasjonalisere reaksjonene våre med å si til oss selv;

«Jeg er ikke ferdig helet enda»,

«Det er nok fordi jeg ikke har meditert eller skrevet i takknemlighets-dagboken min i det siste» eller

«jeg må investere i ett kurs til».

👉 Deretter kommer katastrofetankene og et lass av konsekvenser kastet din veg og fordi du ikke fikk til det ovennevnte sier du hardt til deg selv;

«Ingen vil elske meg når jeg er på denne måten!",

«Jeg får det bare ikke til!» eller

"Nå har JEG ødelagt denne helgen også»!

👉 Reaksjonene du kjenner på som en følge av dette, gjør at du kjenner deg håpløs og slått ut, og en annen rekke tanker kommer snikende og hvisker;

«Jeg burde bare gi opp!",

«Dette fungerer bare ikke for meg. Andre kan forandre seg, men jeg kan ikke!" eller

«Jeg er for ødelagt!"

Så kommer en ny del inn og forteller deg at dette kan du IKKE gå å føle, hvis du skal bli bedre og du sier til deg selv;

"Jeg MÅ Huske ALT jeg er takknemlig for!",

"Jeg burde føle å akseptere denne situasjonen",

"Dette er bare en historie, dette er ikke meg og jeg har makten til å endre min indre tilstand når som helst!"

Derfra nekter du og distraherer deg selv fra å føle i det hele tatt, så du forteller deg selv;

"Jeg har det bra, det er ingenting!"

for så å scrolle timesvis på telefonen eller gå inn i fikse-modus «La oss se ALLE videoene på YouTube om dette» for så å lage en 10-ukers plan med øvelser !!!

Mest sannsynlig kan du kjenne deg igjen i dette, og simsalabim, det betyr at du har blitt betinget (som de fleste andre av oss) til å føle at det er noe galt med det du opplever og at det da ikke er en annen løsning enn at det MÅ fikses!

Problemet er at denne måten å forholde seg til traumereaksjonene dine/såra reaksjoner/gamle mønstre på sannsynligvis, er det som hindrer de i å kunne endre seg i det hele tatt.

Derfor er jeg her, for å lære deg nye måte å forholde deg til de følelsene du avviser - fra et KJÆRLIG sted, så fortsett å følge med ❤️

Ikke minst; Svar meg gjerne fordi jeg elsker å høre hvilke innspill du har og hva du tar med deg ✨