Fra forelskelse til en helsikkes maktkamp 💔

En usynlig tråd trakk henne mot ham!

(Skrevet med samtykke fra et nydelig menneske jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med, anynomisert).

Da Eva møtte Jonas på en kunstutstilling, følte hun en umiddelbar tilknytning. En dyp tiltrekning hun aldri hadde kjent maken til.

Men hva var det EGENTLIG som trakk dem sammen?

Jeg vil gi deg innblikk i de psykologiske kreftene som lå bak og som vi alle bærer med oss fra barndommen, men først, Eva og Jonas sitt første møte 😍;

Da Eva satte sine ben på innsiden av galleriet, forventet hun ikke mer enn en rolig ettermiddag med moderne kunst og noe godt i glasset. Rommet var stille, kun brutt opp av små samtaler her og der, og de store vinduene lot en myk lysstrøm danse over marmorveggene. Men idet Eva skulle til å krysse rommet, kjente hun en følelse hun IKKE hadde sett komme...

Blant skaren av kunstelskere stod Jonas, fordypet i et maleri og full av entusiasme. Den lidenskapen og intensiteten han utstrålte var nesten til å ta og føle på. Og selv om han var en fullstendig fremmed for Eva, kjente hun denne sterke dragningen mot ham. Hjerte hennes begynte å banke raskere, og hun kjente en varme som bredte seg fra brystet og ut i hver fingertupp. Det var som om verden hadde blitt satt på pause, og det var bare de to og alt annet smuldret opp.

Det var ikke bare en fysisk tiltrekning; det var noe dypere. Den dype lidenskapen for kunsten som han så sterkt uttrykte, var den samme som var blitt undertrykt i Eva gjennom alle disse årene. Og i dette øyeblikket, selv før deres blikk møttes, visste Eva at Jonas bar en del av de svarene hun hadde søkt. 

Denne magnetiske kraften mellom dem kunne ikke forklares logisk. Den var et resultat av deres individuelle historier, sår, drømmer og lengsler som kolliderte i dette ene og alene, magiske øyeblikket. Eva følte en tiltrekning så dyp, så kjent, og så trygg, at hun umiddelbart visste, at det ville være umulig for henne å vende ryggen til den, uten å utforske den nærmere.

Lengselen etter vårt tapte selvet

Da Eva var bare et barn, tilbrakte hun utallige timer i familiens bakgård med pensel i hånden. Hun malte solnedgangene, blomstene, og til og med følelsene sine på lerret. Men hver gang hun stolt viste fram sine kunstverk til familien, så ble hun møtt med latterliggjøring og avvisning. Hennes far, en streng bankmann, insisterte på at kunst var en unyttig hobby, og at Eva burde konsentrere seg om mer "seriøse" sysler. Hennes mor, som drømte om at datteren skulle bli lege eller advokat, betraktet Evas kunst som en distraksjon fra skolen.

Den konstante kritikken fikk Eva til å skamme seg over sin kunstneriske lidenskap, og hun begynte å undertrykke dette naturlige talentet hun hadde. Etterhvert som hun vokste opp, fjernet Eva seg mer og mer fra kunstverdenen, og hun betraktet sin egen lidenskap som en svakhet, snarere enn en styrke.

År senere, i dette kunstgalleriet, da Eva støtte på Jonas, så skjedde det noe magisk. Fordi Jonas var for henne, ALT, hun hadde undertrykt i seg selv: en fri sjel, en lidenskapelig kunstner, og en person som levde for å uttrykke seg gjennom sitt arbeid. Hans dybde og intensitet rørte ved de dypt skjulte sårene fra Evas barndom.

Jonas' åpenhet og forpliktelse til sin kunst trakk Eva inn som en magnet, fordi han representerte alt hun hadde ønsket seg, men avvist i seg selv. I Evas øyne var ikke Jonas bare en talentfull kunstner, men han var også en sjanse for henne til endelig å akseptere og omfavne sin egen kunstneriske sjel. Jonas var redningen, og svaret på Eva sine lengsler. 

Ubevisst så hun i Jonas en mulighet til å hele og gjenopplive sitt "tapte selvet" - den delen av henne som hun hadde avvist i så mange år. Dette møtet illustrerer en kraftfull dynamikk som vi ofte kan kjenne på i romantiske møter fordi vi ofte blir tiltrukket av de menneskene som utfyller de delene av oss selv, som vi har mistet eller fornektet.

Fra forelskelse til maktkamp

Eva og Jonas sitt forhold begynte med en brennende intensitet. Hver gang de så på hverandre, følte de begge at de hadde funnet en sjelevenn. Og når Eva forteller meg så kan jeg ikke annet enn å smile. Deres felles lidenskap for kunst og deres dype forståelse for hverandre gjorde det enkelt å knytte seg til hverandre.

MEN som tiden gikk, begynte de tidlige glødene av lidenskap å falme, og en annen realitet kom krypende inn.

I begynnelsen så Eva på Jonas sin kunstneriske natur som en stor, stor berikelse. Hun beundret hans frihet, hans evne til å dykke dypt inn i sin kreativitet. Han gikk for sine drømmer. Men etter hvert som forholdet deres utviklet seg, begynte Jonas sin uforutsigbare natur og kunstneriske impulsivitet å trigge Eva skikkelig.

Foreldrenes latterliggjøring av hennes egen kunstneriske lidenskap hadde etterlatt henne med en følelse av at kunsten faktisk var en distraksjon, en "uforutsigbarhet", snarere enn en verdifull lidenskap. Uten at hun var klar over det, begynte Eva å etterligne foreldrenes avvisende holdning. Dette var den responsen hun var mest kjent med, og den var blitt en del av hennes ubevisste reaksjonsmønster.

Hun begynte å assosiere Jonas sin kunstneriske impulsivitet med alt det "uforutsigbare" hun selv hadde vokst opp i, noe som var i ferd med å sabotere hele forholdet hennes. 

Når Jonas trakk seg tilbake til sitt atelier, begynte Eva å tolke det som en avvisning. I stedet for å se det som et dykk inn i hans lidenskap, følte hun at han rømte fra henne og inn i en annen verden. Kunsten ble en trussel for det stabilt forholdet hun ønsket seg. Det underliggende ønsket om å beskytte seg selv fra smerten hun følte som barn, ble en ubevisst barriere mellom dem, og forhindret dem i å oppnå den dype forbindelsen de begge så inderlig ønsket. 

Eva begynte å projisere sine gamle sår på Jonas, og den opprinnelige tiltrekningen, som var drevet av underliggende psykologiske behov og lengsler for alt hun selv ikke fikk uttrykke som barn, ble nå en kilde til smerte. 

Hvorfor skjedde dette?

Etter forelskelsen stabiliserte seg, så ble Eva trukket tilbake til de smertefulle minnene fra barndommen sin. Avvisningen. Hver gang Jonas gikk for å male så kjente hun på det. Eksemplet illustrerer hvordan tidligere traumer kan bli "reaktivert" av nåværende hendelser, selv om det på overflaten kan være utfordrende å se sammenhengen fra livet her og nå, og det som en gang var. 

Inne i Eva sitt sinn var det et lager av minner og erfaringer. Hver gang hun så Jonas forsvinne inn i sin kunstneriske verden, ble det satt i gang en film i hennes underbevissthet. Hun ble brakt tilbake til sin barndoms bakgård, hvor deler av hennes eksistens ble avvist og latterliggjort. Hun så ikke selv at det var en reaktivering av smertefulle følelser fra barndommen. Hun kjente kun på samme følelser, men var ikke i stand til å selv koble sammen hvor den egentlig kom fra. Ved unntak av at Jonas var en idiot som ikke forstod det hun ikke klarte å formidle. Noe som gjorde at usunne mønstre,

ble gjenskapt,

gang på gang. 

Hvordan gamle sår blir aktive

Minner og følelser lagres i kroppen vår, klar til å bli vekket til live av det vi erfarer på vår veg. Når Eva kritiserte Jonas, var det egentlig ikke ham hun kritiserte. Det var den lille jenta i henne som prøvde å beskytte seg selv fra ytterligere avvisning. Jonas' frihet og lidenskap, som en gang var en kilde til inspirasjon for Eva, ble nå en trussel. 

Navigere mot heling

Ved å oppdage og anerkjenne at hennes reaksjoner var rotfestet i tidligere sår, kunne Eva begynne å finne en vei ut av denne evigvarende maktkampen hun befant seg i. 

Konklusjon

Gjennom Evas historie får vi et innblikk i hvordan barndomserfaringer kan forme våre romantiske valg og hvordan de spiller en stor rolle i konfliktene vi kjenner på i dag. Ved å bli bevisst på disse dyptliggende dynamikkene, kunne Eva bevege seg mot en dypere forståelse. Med vilje til selvrefleksjon og forståelse, kan man transformere egen kjærlighetshistorie og skape en fremtid med fornyet tillit og en dypere intimitet.

"Hva med Jonas? Hva var hans historie, hans sår og lengsler som også ledet ham til dette øyeblikket med Eva? Jeg har fokusert på Eva sitt perspektiv, men er åpne for å invitere deg inn i Jonas sine barndomserfaringer og hvordan de formet hans reaksjoner og hans valg i dette forholdet hvis du vil høre mer om dem?

It takes two to tango"

En oppsummering fra historien: 

1. Forelskelsesfasen: Dette er fasen hvor vi føler at partneren vår kan tilfredsstille våre dypeste behov og lengsler, basert på våre barndomsopplevelser. Partneren blir sett på som den ideelle personen til å gjøre oss hele. 

2. Komplementære egenskaper: Partneren vår har egenskaper vi mangler, noe som gir følelsen av helhet. 

3. Konflikten begynner: Etter en stund begynner disse komplementære egenskapene å irritere oss, vekke sider av oss selv, som vi skjulte, undertrykket eller fornektet når vi var forelsket.

4. Maktkamp: Det som en gang ble sett som positive egenskaper hos partneren, begynner nå å bli sett på som negative. Dette leder til en "maktkamp" hvor gamle sår og traumer fra barndommen blir gjenopplivet. Dette kan bli en ond sirkel av frustrasjon, kritikk, sinne, tilbaketrekning og skyldfølelse.

5. Forsvarsmekanismer: Når vi føler at kjærlighet blir holdt tilbake, går vi inn i forsvarsmodus. 

6. Gjenkjennelse av maktkampen: Vi vet at vi er i en maktkamp når vi kritiserer partneren for egenskaper vi selv egentlig gjerne vil ha, eller når partneren kritiserer oss for noe de fornekter hos seg selv.

7. Håp vs Forventning: I den romantiske fasen drives vi av håpet om å få all kjærlighet vi ønsker, mens i maktkampen blir vi drevet av forventningen om å få våre behov dekket.

Teksten ovenfor gir en illustrativ skildring av de psykologiske aspektene som KAN utfolde seg, selv om den ikke nødvendigvis dekker alle detaljene. Det er viktig å forstå at min tekst gir et generelt bilde av dynamikken i forholdet, og det vil alltid være variasjoner fra forhold til forhold basert på individuelle erfaringer.

Hvis det var nyttig å få en konkret historie, som et speil for å forstå deg selv så gi meg beskjed og jeg vil gjerne lage flere av disse dersom du fant dette nyttig ❤️

Lys og kjærlighet,

Kristina Merete ✨

Husk at jeg har en meditasjon å lytte til som vil hjelpe deg når du befinner deg midt i dette kaoset;

https://www.kristinamerete.no/meditasjon

✨